åker
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
åker m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Jordområde hvor man dyrker jordbruksvarer, jorde.
Etymologi [rediger]
Fra norrønt ákr, beslektet med agrar og agronom.
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein åker | åkeren | åkrar | åkrane | (Nynorsk) |
| en åker | åkeren | åkere | åkerne | (Bokmål) |
| en åker | åkeren | åkre | åkrene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
