åpenbaring

Norsk (bokmål)

Substantiv

åpenbaring m (Bokmål), c (Riksmål)

1. noe som åpenbares; visjon eller syn
2. meddelelse gitt av Gud

   Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.

   • Johannes' åpenbaring 1:1

Alternative skrivemåter

• openberring, openbaring (Nynorsk)
• åpenbarelse (Bokmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en åpenbaring	åpenbaringen	åpenbaringer	åpenbaringene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Det å åpenbare

engelsk: manifestation en(en), unfolding en(en) fransk: manifestation fr(fr) f nederlandsk: openbaring nl(nl) f

spansk: manifestación es(es) f tysk: Offenbarung de(de) f