åpenbaring
- Se også: Åpenbaring
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
åpenbaring m (bokmål), c (riksmål)
- noe som åpenbares; visjon eller syn
- meddelelse gitt av Gud
- Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.
- Johannes' åpenbaring 1:1
- Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje.
Alternative skrivemåter[rediger]
- openberring, openbaring (nynorsk)
- åpenbarelse (bokmål)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en åpenbaring | åpenbaringen | åpenbaringer | åpenbaringene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
det å åpenbare
|
|