ørn
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
 |
Wikipedia: ørn – leksikonoppføring |
ørn m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- rovfugl i familien Accipitridae.
- Skjolden Sankelag har søkt fylkesmannen om å få felle ei ørn.
- Vi observerte så mange som ti ørner.
- stolt, sterk og einsam karakter med eit ageleg ytre.
- Ansikt til ansikt skal Ørner klores!
Erling Sjalgson
- Ansikt til ansikt skal Ørner klores!
- symbol på våpenskjold: den tyske ørna.
Bøying [rediger]
| Bøyning (regelrett bøyning hankjønn / hunkjønn (bokmål) / uregelrett bøyning (nynorsk)) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en ørn | ørnen | ørner | ørnene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei ørn | ørna | ørner | ørnene | (Bokmål) |
| ein ørn | ørnen | ørnar | ørnane | (Nynorsk) |
| ørn | ørna | ørnar | ørnane | nynorsk |
| ' | ørni | ørner | ørnene | nynorsk sideform |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Omsetjingar [rediger]
Ordsoge [rediger]
Av norrønt ǫrn, i slekt med angelsaksisk earn og oldhøytysk arn. Stammen arnu eller arna er utvikla frå aran.
Faste uttrykk [rediger]
- gamle ørn (2)
