ørn
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ørn m / f
- rovfugl i familien Accipitridae.
- stolt, sterk og einsam karakter med eit ageleg ytre.
- symbol på våpenskjold: den tyske ørna.
[rediger] Bøying
| Bøyning (regelrett bøyning hankjønn / hunkjønn (bokmål) / uregelrett bøyning (nynorsk)) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en ørn | ørnen | ørner | ørnene | (bokmål) |
| ei ørn | ørna | ørner | ørnene | (bokmål) |
| ein ørn | ørnen | ørnar | ørnane | (nynorsk) |
| ørn | ørna | ørnar | ørnane | (nynorsk) |
| ' | ørni | ørner | ørnene | (nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Døme
- Skjolden Sankelag har søkt fylkesmannen om å få felle ei ørn.
- Vi observerte så mange som ti ørner.
[rediger] Sitat
- «Ansikt til ansikt skal Ørner klores! »
- Erling Sjalgson.
[rediger] Omsetjingar
[rediger] Ordsoge
Av norrønt ǫrn, i slekt med angelsaksisk earn og oldhøytysk arn. Stammen arnu eller arna er utvikla frå aran.
[rediger] Faste uttrykk
- gamle ørn (2)
