øst

Norsk (bokmål)

Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer

Substantiv

øst m (Bokmål), c (Riksmål)

1. én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator

Etymologi

norrønt ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull) som er en referanse til soloppgangen.

Andre skrivemåter

• aust

Grammatikk

øst - østen - (telles ikke)

Se også

• nord, sør, vest, nordøst, sørøst
• østlig
• østavind

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: oos af(af) dansk: øst da(da)

engelsk: east en(en) spansk: este es(es)

Verb

1. Perfektum partisipp av å øse.

Dansk

Substantiv

øst

1. øst (himmelretning)

Se også

• nord, syd, vest