øye

Norsk

Substantiv

øye n (Bokmål/Riksmål)

1. synsorgan, særlig om det foran
2. rundt merke, øyne på terning, i en maske, på en potet

Andre former

• auge, auga (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett eller regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et øye	øyet	øyne	øynene	(Bokmål/Riksmål)
et øye	øyet	øyer	øyene	(Bokmål)
			øya	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Synsorgan

afrikaans: oog af(af) dansk: øje da(da) n engelsk: eye en(en) esperanto: okulo eo(eo) fransk: œil fr(fr) m interlingua: oculo ia(ia) italiensk: ohccio it(it) m

nordsamisk: čalbmi se(se) , čalmmi (se) portugisisk: olho pt(pt) spansk: ojo es(es) svensk: öga sv(sv) n tysk: Auge de(de) n

Midtpunkt

engelsk: eye en(en)

tysk: Auge de(de) n

Rundt merke

engelsk: eye en(en)

tysk: Auge de(de) n