þurs

Fra Wiktionary

Norrønt[rediger]

Substantiv[rediger]

þurs m

  1. (Norrøn mytologi) en kjempe, underjordisk vesen, monster
    • Vǫluspá, vers 8, linje 5-6, i 1860, T. Möbius, Edda Sæmundar hins fróða: mit einem Anhang zum Theil bisher ungedruckter Gedichte. Leipzig, page 2:
      […] unz þrjár kvámu / þursa meyjar […]
      […] inntil tre kom / kjempe-møyer […]
  2. en tosk, tomsing, dumskalle
    • Heilræðavísur, i 1933, H. Pétursson, Heilræði Hallgríms Péturssonar:
      […] en þursinn heimskr þegja hlýtr, […]
      […] men lydløst dumme må tosker være, […]
  3. navnetÞ-runen

Etymologi[rediger]

Fra urgermansk *þursaz, urgermansk *þurisaz («kjempe, navnet for runen Þ»), fra urindoeuropeisk *tur-, urindoeuropeisk *twer- («rotere, spinne, snu, bevege»). Kognat med gammelengelsk þyrs, gammelsaksisk thuris, gammelhøytysk durs, duris.

Uttale[rediger]

  • (1300-talls islandsk) IPA: /ˈθurs/


Grammatikk[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Referanser[rediger]

  • þurs i An Icelandic-English Dictionary, R. Cleasby and G. Vigfússon, Clarendon Press, 1874, på Internet Archive.
  • þurs i A Concise Dictionary of Old Icelandic, G. T. Zoëga, Clarendon Press, 1910, på Internet Archive.