Hund
Fra Wiktionary
- Se også: hund
Innhold |
[rediger] Tysk
[rediger] Etymologi
Fra gammelhøytysk hunt, fra vanlig germansk *hundaz, fra urindoeuropeisk *ḱwn̥tós, avledet fra *ḱwō, «hund». Nært beslektet med engelsk hound, islandsk hundur og gotisk 𐌷𐌿𐌽𐌳𐍃 (hunds).
[rediger] Uttale
[rediger] Substantiv
En hund (en labrador)
Hund m
- hund
- (skjellsord) slem person
[rediger] Grammatikk
| Kasus | Entall | Flertall |
|---|---|---|
| Nominativ | der Hund | die Hunde |
| Genitiv | des Hund(e)s | der Hunde |
| Dativ | dem Hund(e) | den Hunden |
| Akkusativ | den Hund | die Hunde |