Wiktionary:Tinget/1

Fra Wiktionary
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wiktionary:Tinget. Venligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Bøyingsformer

Foreslår at man skriver

Bøyes som mønsterord istedenfor grammatiske koder. Dette gjør det lettere å være presis, og å samle eventuell gramatikkdiskusjon på få steder.

Eks. Ordbok. Bøyes som bok

Kjøre, bøyes som spise.

Så må det lages en liste over slike mønsterord.

193.69.113.22 15. nov 2004 kl.17:38 (UTC)

Foreslår at man bruker grammatiske koder, som lenkes til en side med mønsterordet og bøyningsformene dets. Arj 3. des 2004 kl.15:08 (UTC)

Støtter Arj. Evt. lenkes til en forklaring på den grammatiske koden. Kissa 7. feb 2005 kl.12:38 (UTC)

Synes også grammatiske koder høres best ut; da kan all grammatikk lett samles på ett sted.

Problemet med det er at det åpner for endeløse diskusjoner om hvilke grammatiske koder man bør operere med. Hvor mange verbtyper har vi? Hva slags kategori hører øl hjemme i. Ved å referere direkte til mønsterord slipper man å være enige om denslags. Det holder å bare finne et annet ord som følger samme mønster. 193.69.113.22 2. mai 2005 kl.12:43 (UTC)

Loddrett eller vannrett sortering av ordlisten?

Jeg har litt (men bare litt) trøbbel med å finne ordene i ordlisten når de er sortert vannrett i stedet for loddrett. Er det mulig og kan det ha noe for seg å endre det til loddrett? --Eddi 7. feb 2005 kl.01:03 (UTC)

  • Må si meg enig i dette, jeg foretrekker også den loddrette formen Olex 4. apr 2005 kl.13:57 (UTC)

Linker til andre språk?

Hva gjør man når et ord har flere betydninger på norsk og ønsker å linke til en av de andre Wiktionariene med valg både for f.eks verbet og substantivet (linken dukker jo bare opp i menyen som f.eks Engelsk). Olex 4. apr 2005 kl.13:57 (UTC)

  • Fant en måte å gjøre det på selv. Skriv slik: Engelsk:wolf (:en:wolf|wolf)

Stilmanual

Tok meg den frihet å begynne på en stilmanual. Den kan selvsagt både diskuteres og endres. Bersvend 18. mai 2005 kl.14:23 (UTC)

Revidering

Den norske Wiktionary er ikke så aktiv (selv om den har over 4000 artikler), og det virker på meg som om det er veldig lite system her, angående oppsett av artikler. Jeg har noen forslag til forandringer, som jeg tror vil gjøre den mere effektiv.

  1. Slå av versalifisering i artikkelnavn. Artikkelen bør like på og, ikke Og.
  2. Artiklenes innvendige sortering burde være etter språk, og så ordklasse og eventuelt andre ting, som på engelsk Wiktionary.
  3. Bruker forståelig språk. Jeg har ikke vært her så altfor mye, men har likevel oppdaget en masse fremmedord som med fordel kunne vært bytta ut med mer forståelige ord (hyponymer?)

Jeg har formatert kjøretøy på den måten jeg synes substantiver burde være formatert, den er selvsagt ikke fullstendig, og det er nok flere ting man kan legge til, men dette blir en slags grunnleggende greie. Jon Harald Søby 10. sep 2005 kl.20:23 (UTC)

Jeg forsøkte å kombinere formatet ditt med bruker:X sitt. Ta en titt på røynleg. Bersvend 13. sep 2005 kl.15:23 (UTC)

Nå har jeg laga en for verb på skrive, og skal til å lage noe for adjektiv. Jon Harald Søby 14. sep 2005 kl.15:18 (UTC)

Er det noen kommentarer angående versalifisering? Folka på #wikimedia-tech vil visst at det skal være konsenus (på mer enn to personer) angående dette, selv om jeg ikke ser noen grunn til det… Jon Harald Søby 24. sep 2005 kl.16:33 (UTC)
Uten å ha satt meg så veldig inn i det: bør ikke alt unntatt egennavn bruke liten forbokstav? Og versaler reserveres til egennavn? Eller er poenget ditt at det ikke bør skilles? Bersvend 26. sep 2005 kl.15:53 (UTC)
Du forsto riktig; det som skal ha liten forbokstav, burde ha det i artikkelnavn. Om vi får en artikkel om det tyske ordet Erde, skal dette stå med stor forbokstav, siden tyske substantiver hard det, mens artikkelen om norsk jord skal ha liten forbokstav. Jon Harald Søby 26. sep 2005 kl.16:00 (UTC)

Bøyingsformer igjen

Det har skjedd en del siden vi sist diskuterte bøyingsformer. Det er på tide å se på hvilke alternativer vi har, og kanskje bli enige om en felles norm?

Alternativer:

  • Grammatiske koder.

Brukes av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. [1]. Foreslått av Bruker:Arj. Lite brukt, foreløpig.

Døme: m1. v2.

Fordeler: Kompakt. Vil kanskje virke disiplinerende hvis man har et fast sett av koder. Enkelt å referere til. Hver enkelt bruker slipper å beskrive hele bøyningsmønsteret. Viser underliggende mønstre i språket.

Ulemper: Kryptisk. Kompakthet er ikke så viktig, siden vi ikke har plassmangel. Lite fleksibelt. Kan være vanskelig å bli enige om de grammatiske kategoriene, hva som er mønster og hva er unntak.

  • Bare karakteristiske/avvikende endinger.

Døme: jente -en/-a

Brukes av Riksmålsordlisten[2]. Aldri foreslått her, jeg kan heller ikke finne noen eksempler på bruk.

Fordeler: Kompakt.

Ulemper: Lite fleksibelt. Forutsetter enighet om hva som er normalt og hva som er unntak.

  • Skriv alle bøyninger helt ut i alle former og klasser.

Døme: (orker ikke. Fyll ut sjøl)

Det er faktisk det som er mest brukt til nå. Brukes av vår superbidragsyter Mr.X.

Fordeler: Maksimalt fleksibelt.

Ulemper: Viser ikke underliggende mønstre. Alle ord ser ut som spesialtilfeller. Arbeidskrevende. Kan virke avskrekkende på nye brukere.

  • Ferdige maler.

Som over, men maler/makroer sørger for formattering/utseende. Foreslått av Bruker:Jon Harald Søby, foreløpig lite brukt (men det er da også helt nytt).

Fordeler: Tar seg bra ut.

Ulemper: Ikke like fleksibelt som når bøyingene skrives i frihånd. Kan bli vanskelig når bøyingene går langs flere dimensjoner. Har en tendens til å skjule stilmessige sammenhenger (men det kan kan kanskje rettes ved å endre malene.) Kryptisk. Kan virke veldig avskrekkende på nye brukere.

  • Mønsterord

Døme: som kaste

Dette er undertegnedes kjepphest og foreløpig er det vel nesten bare jeg som bruker det. Fungerer på samme måte som grammatiske koder, men bruker en lenk til et ord som demonstrerer mønsteret istedenfor en kryptisk kode. Når et avvikende ord dukker opp, kan man alltid utvide settet av mønsterord.

Fordeler: Lite arbeidskrevende. Mer fleksibelt enn grammatiske koder. Forutsetter ikke at alle er enige. Lett å utvide. Kan kombineres med maler.

Ulemper: Uvant å bruke til å begynne med. Kan kanske være vanskelig å finne rett mønsterord? (Fyll på her)

Dette er sikkert ikke ei fullstendig liste. Hvis det finnes flere alternativer så fyll på. Jeg mener ikke at vi skal ha en avstemming eller noe sånt, bare et utgangspunkt for debatt. Bersvend 23. sep 2005 kl.16:04 (UTC)

Angående maler, kan det lages maler for regelrette ord og bøyninger, så det kun er nødvendig å fylle inn stammen av ordet, så det kun blir uregelrette ord som blir kompliserte. Det kan også muligens lønne seg å bruke en mal for hver rad, slik at vi slipper å lage innmari mange maler… Jon Harald Søby 24. sep 2005 kl.16:30 (UTC)
Kan du lage et eksempel på dette? Bersvend 26. sep 2005 kl.15:54 (UTC)
spise er nå et eksempel. Malnavnet er litt klønete da, men det kan fikses på. Lurer på om det også er forskjellige typer regelrette verb som man må ta hensyn til… Jon Harald Søby 26. sep 2005 kl.16:15 (UTC)
Det er det. Men bare to regelrette verb-bøyinger såvidt jeg vet. Derimot mange slags substantiv. Se Wiktionary:Bøyningsparadigmer for ikke-utfyllende liste. Merk td at stol og tanke må ha ulik mal fordi e-en i tanke faller bort ved bøying. Bersvend 26. sep 2005 kl.16:42 (UTC)
Da er stammen av ordet tank, for malen fyller ut e-en sjøl… Jon Harald Søby 26. sep 2005 kl.16:52 (UTC)
Har drodla litt videre på maler for de to typene svake verb. Se hoppe og søke. Bersvend 5. okt 2005 kl.18:44 (UTC)

Når jeg tenker meg om, så er det ultimate systemet vi kan bruke, maler med disse forkortelsene språkrådet bruker. Det blir lett å bruke og lett å avgjøre hva som er hva. Jon Harald Søby 25. nov 2005 kl.12:09 (UTC)

Navnerom

På engelsk Wiktionary har de to halvnavnerom (semi namespaces), nemlig Wiktionary Appendix og Index. Tidligere i dag kom «artikkelen» sterke verb her på no:. Jeg flytta den til Wiktionary-tillegg:Sterke verb (norsk) og la samtidig inn Wiktionary-tillegg:Sterke verb (engelsk). Så, det jeg lurte på er, skal vi spørre developers om å få to nye navnerom, et Tillegg: (istedet for Wiktionary-tillegg:) og en Indeks:, slik at lister som dette ikke gjelds som artikler? Jon Harald Søby 3. okt 2005 kl.17:04 (UTC)

Nå har de fiksa det! Jon Harald Søby 25. okt 2005 kl.20:03 (UTC)
Oi, feilposta. Det var ikke det de hadde fiksa, men dette med at Wikipedia var Project-navnerommet istedet for Wiktionary.
Uansett, jeg starter to avstemninger for disse navneromma også, jeg. Jon Harald Søby 28. okt 2005 kl.05:53 (UTC)

Indeks:

Skal vi få et Indeks:-navnerom på norsk Wiktionary? Avstemninga er ferdig, si, 28. november.

Tillegg:

Skal vi få et Tillegg:-navnerom på norsk Wiktionary? Avstemninga er ferdig, si, 28. november.

Ordklasser

Eg la inn sende som eige mønsterord i Wiktionary:Bøyningsparadigmer og laga ei eigen mal for liknande ord, men er sanneleg ikkje sikker på om det er snakk om ein eigen bøyningsgruppe. Det einaste eg kjem på som følgjer same mønster er vende. Bersvend 12. okt 2005 kl.15:16 (UTC)


Tause brukere

I det siste har det knapt gått en dag uten at en bruker har registrert seg. Og det er jo flott! Samtidig er det svært få av disse nye brukerne som bidrar med noe mer enn sin egen registrering. Det er jo synd! Jeg har begynt å få en nagende mistanke: Kan disse wiktionary-registreringene brukes til noe helt annet? Har de en funksjon et annet sted i wikimedia-systemet? Eller er det jeg som har tvangstanker? Bersvend 15. nov 2005 kl.11:43 (UTC)

Kategorisering

Kategorisering er noe av det aller viktigste vi gjør her. Enhver side skal ha minst én kategori per språk som beskrives der! Men så er spørsmålet, hva for slags navn skal kategoriene ha? Kategori:Norske substantiver funker greit på språk med navn som slutter på -sk, men er helt umulig med f.eks. hindi, esperanto eller mandarin. Så, jeg foreslår formen Kategori:Norsk:Substantiver. Der «Norsk» er formen for språket. Så får vi f.eks. Kategori:Hindi:Verb. Er det noen andre forslag? Jon Harald Søby 25. nov 2005 kl.12:29 (UTC)

Hjelp

Ble oppmerksom på denne artikkelen i wiktionary http://no.wiktionary.org/wiki/Frank_J%C3%B8ran_Hoset, dette er jo tull. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med den. Hjelp? Dette usignerte innlegget ble skrevet av K (diskusjon · bidrag) 6. nov 2006 kl. 22:32 (UTC)

Når jeg kommer til en side hvor det ikke er noe innhold, står det "du kanm søke" i teksten som automatisk kommer opp. Dette bør endres, men jeg vet ikke hvor denne teksten ligger, eller om jeg har tilgang.K 26. nov 2006 kl. 23:43 (CET)
Det var nok en side, men Jon Harald har slettet den. Siden vi tydeligvis ikke har noe komplett malapparat her så oppretter jeg {{sletting}} med henvisning til Tinget foreløpig. __meco 11. des 2006 kl. 18:27 (CET)

Transkludering til Wikipedia

Jeg ser for meg en Wikipedia-mal som transkluderer Wiktionary-artikkelen på det felles oppslagsordet (i sammenklappet form) til Wikipedia-artikkelen. Er dette noe vi kan forsøke å lage en mockup av? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Meco (diskusjon · bidrag) 28. nov 2006 kl. 20:45 (UTC)

Jeg la inn et bilde

Jeg la inn et bilde på skrujern, men hvis man sammenligner med den engelske artikkelen screwdriver som også benytter det samme bildet så blir layouten annerledes, og feil, her hos oss. Hva skyldes det at overskrifter på samme nivå formaterer siden ulikt på bokmåls- og engelsk Wiktionary? __meco 13. des 2006 kl. 12:46 (CET)

Går det an å opprette nye språk?

Jeg har lært litt pitesamisk, som bruker et litt anderledes alfabet enn nordsamisk og lulesamisk. Er i slekt med lulesamisk, men har ofte andre ordbetydninger/ nyansebetydninger. Utbredelse: Saltenområdet i Norge til Arjeplog m.m. i Sverige. --hundrekvadrat 17. mar 2007 kl. 20:11 (CET)

Det skulle ikke være noe i veien for å legge inn ord i andre språk og med andre alfabeter. Men siden bokmåls-Wiktionary fremdeles ikke helt har «tatt av» og funnet sin form, bør du kanskje også vurdere å opprette sider i forhold til pitesamiske ord på den engelske Wiktionary som har brei erfaring med å inkorporere ord fra alle slags språk. __meco 18. mar 2007 kl. 08:57 (CET)

Utestengelse av vandal

Kan noen blokkere kontoen til Bruker:Dee? __meco 18. apr 2007 kl. 09:01 (CEST)


Stor eller liten bokstav i kategorinavn?

Ser at både stor og liten forbokstav er brukt på kategorier. Dette fører til at noen kategorier er delt i to som Dyr og dyr. Hva skal vi bruke?K 26. mai 2007 kl. 11:07 (CEST)[svar]

Jeg syns vi skal følge engelsk Wiktionary så lenge vårt miljø ennå er så lite at det har liten hensikt å prøve å banke igjennom noen retningslinjer. Jeg har derfor merket Kategori:dyr med en mal jeg (også) har hentet fra engelsk Wiktionary om at denne kategorien ikke skal benyttes. __meco 7. jun 2007 kl. 22:59 (CEST)

Jeg synes forsåvidt at det er riktig å bruke stor bokstav på norsk også. Kategorinavnene kan jo sees på som en overskrift, som bør starte med stor bokstav. K 8. jun 2007 kl. 11:09 (CEST)

Preparation of Fundraiser 2007

Hi, this is just a first introduction message to tell you: there is more to come. I am dealing with the Project Management of the Fundraiser 2007 and therefore will search for contacts of wikimedians who can help us to do our tasks on all projects. I am actually also building the structure for the fundraiser on Meta. We will need people who help to design buttons, translate texts of buttons, documents, sitenotices etc. Should you feel you want to co-operate please let me know. You can reach me on my meta user page or by e-mail at scretella (at) wikimedia (dot) org. If you wish to notify us that you would like to co-operate on translations, it would be nice if you used e-mail and copied the e-mail to me and Aphaia (aphaia (at) gmail (dot) com). Thank you for your attention and I hope to meet you soon! Cheers :-) -- 4 September 2007 Sabine

Bøyningsformer

Helt fersk her, så jeg henger sikkert ikke helt med, men: Da jeg redigerte abbedi, stusset jeg over bøyningsskjemaet; abbedii er klammeform. Burde ikke det da markeres på en eller annen måte? Vi har svært mange bøyningsmuligheter på norsk, noe som kan virke forvirrende for alle og enhver - et skille mellom normerte former og klammeformer vil kunne forenkle bruken av ordboken. Mimameid

Du har helt rett. Jeg skal se nærmer på det. Malene er, som sagt et annet sted, foreløpige og eksperimentelle. Bersven 14. okt 2007 kl. 21:23 (CEST)