Zeit

Tysk

Substantiv

Zeit f (genitiv Zeit, flertall Zeiten)

1. tid
2. (grammatikk) tid

Relaterte ord

• Uhrzeit
• Zeiteisen
• Zeitgeist
• Zeitzeuge
• Zeitlupe

Etymologi

Fra gammelhøytysk zīt, beslektet med gammelsaksisk tīd, sammenlign med nederlandske tijd; kognat med engelske tide.

Uttale

audio (Østerrike)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).