abdikasjon
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
abdikasjon
[rediger] Forklaring
- frasigelse av embete eller verdighet, særlig brukt om tronfrasigelse
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein abdikasjon | abdikasjonen | abdikasjonar | abdikasjonane | (nynorsk) |
| en abdikasjon | abdikasjonen | abdikasjoner | abdikasjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
- Engelsk: abdication
- Fransk: abdication (f)
- Spansk: abdicación (f)
- Tysk: Abdankung (f)
[rediger] Synonym
[rediger] Etymologi
Avledet av verbet abdisere, av latin abdicare, ab, fra, og dicare, si.
