absolutthet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

absolutthet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være absolutt.
  2. Resultatet av å være absolutt.
    Se også: Google absolutthet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra absolutt + -het

.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en absolutthet absoluttheten absoluttheter absolutthetene (Bokmål/Riksmål)
ei absolutthet absoluttheta absoluttheter absolutthetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]