advent

Norsk

Etymologi

Fra latin adventus, perfektum passiv form av advenire, sammensatt av prefikset ad- («å») og ,venire («komme»).

Substantiv

• advent m (Bokmål), c (Riksmål)
• advent f (Nynorsk)

1. Det å vente.
2. (religion, kristendom) Den første eller andre forventningen til Jesu komme.
3. (religion, kristendom) De fire ukene som kommer før julefeiringen, preget av forberedelser og forventning til jul.

Grammatikk

    Bøyning av advent

	ubestemt entall	bestemt entall	ubestemt flertall	bestemt flertall
bokmål m	advent	adventen	adventer	adventene
nynorsk f	advent	adventa	adventer	adventene

Avledede ord

• adventskalender
• adventslys, adventsljos
• adventsstake
• adventssøndag, adventssundag
• adventstid

Se også

• adventist

Oversettelser

Det å vente

dansk: advent da(da) engelsk: advent en(en)

tysk: Advent de(de) m

Periode på 4 uker før jul

dansk: advent da(da) engelsk: advent en(en)

svensk: advent sv(sv) tysk: Advent de(de) m

Dansk

Substantiv

advent c

1. advent