akkusativ

Wikipedia på bokmål: akkusativ og Wikipedia på nynorsk: akkusativ – leksikonoppføringer

Norsk

Substantiv

akkusativ m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (grammatikk) kasus som skiller direkteobjekt fra subjekt i en setning, angir hvilket ord som handlingen utføres med eller er gjenstand for handlingen; også på noen språk brukt i preposisjonsforbindelser

Synonym

underfall, objektsform

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein akkusativ	akkusativen	akkusativar	akkusativane	(Nynorsk)
en akkusativ	akkusativen	akkusativer	akkusativene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

albansk: kallëzore (sq) baskisk: akusatibo (eu) bulgarsk: винителен (bg), винителен падеж m (bg) (vinítelen padéž) tsjekkisk: akuzativ (cs) dansk: akkusativ da(da) c engelsk: accusative (en) esperanto: akuzativo eo(eo) finsk: akkusatiivi (fi) fransk: accusatif (fr) gammelgresk: αἰτιατική (πτῶσις) (aitiatiké ptósis) f gresk: αιτιατική el(el) f hebraisk: יחס הפעול he(he) m (yakhas ha-pa’ul) interlingua: accusativo ia(ia) islandsk: þolfall is(is) n italiensk: accusativo (it) latin: casus accusativus la(la) m

litauisk: galininkas lt(lt) m nederlandsk: accusatief m (nl), vierde naamval m (nl), lijdend voorwerp n (nl) papiamento: acusativo (pap) polsk: biernik (pl) portugisisk: acusativo m (pt) rumensk: acuzativ (ro) russisk: винительный падеж (ru) serbisk: акузатив (sr) slovakisk: akuzatív (sk) slovensk: tožilnik (sl) spansk: acusativo m (es) svensk: ackusativ (sv) tsjekkisk: čtvrtý pád cs(cs) m tysk: Akkusativ m (de), Wenfall m (de) ungarsk: tárgy eset hu(hu)

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

akkusativ c

1. akkusativ

Synonymer

• genstandsfald