aksent
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
aksent m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Det at hvordan man snakker på ett språk, blir påvirket av et annet, gjerne morsmål; ikke helt korrekt uttale i forhold til språket på grunn av dette.
- Hun er flink i norsk, men har litt aksent.
- Trykk, fremhevning av vokallyd i et ord.
- Ordet «bedømme» har aksenten på annen stavelse.
- Merke som markerer aksent (2), trykk i et ord.
- Ordet «alle» skrives ofte med aksent.
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aksent | aksenten | aksentar | aksentane | (Nynorsk) |
| en aksent | aksenten | aksenter | aksentene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||