alfabet

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

alfabet n

  1. En sortert rekke bokstaver brukt i et skriftspråk
  2. I matematikk, en endelig mengde tegn i et formelt språk.

[rediger] Etymologi

Via senlatin alphabētum, fra gresk αλφάβητος; av to første bokstavene i det greske alfabetet, alpha (α) og beta (β), i sin tur fra de fønikiske piktogrammene aleph (≮, א) for stut og beth (ב ,פ) for hus.

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et alfabet alfabetet alfabeter alfabetene (bokmål/riksmål)
et alfabet alfabetet alfabet alfabeta (bokmål)
eit alfabet alfabetet alfabet alfabeta (nynorsk)
alfabeti (nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Uttale av det norske alfabet

(a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å)

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser

En sortert rekke bokstaver

[rediger] Afrikaans

[rediger] Substantiv

alfabet (flertall: alfabette)

  1. alfabet


[rediger] Bosnisk

[rediger] Substantiv

alfabet

  1. alfabet

[rediger] Synonymer


[rediger] Dansk

[rediger] Substantiv

alfabet n

  1. alfabet


[rediger] Frisisk

[rediger] Substantiv

alfabet

  1. alfabet


[rediger] Katalansk

[rediger] Substantiv

alfabet m

  1. alfabet


[rediger] Kroatisk

[rediger] Substantiv

alfabet

  1. alfabet

[rediger] Synonymer


[rediger] Moldovsk

[rediger] Substantiv

alfabet

  1. alfabet

[rediger] Nederlandsk

[rediger] Substantiv

alfabet n (flertall alfabetten; diminutiv alfabetje; diminutiv flertall alfabetjes)

  1. alfabet

[rediger] Synonymer


[rediger] Rumensk

[rediger] Substantiv

alfabet

  1. alfabet


[rediger] Polsk

[rediger] Substantiv

alfabet m

  1. alfabet

[rediger] Synonymer


[rediger] Svensk

[rediger] Substantiv

alfabet n

  1. alfabet
Hentet fra «http://no.wiktionary.org/wiki/alfabet»