allé

Se også: Alle og alle

Norsk

Substantiv

allé m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Gate eller vei med trær på hver side av veien.

Etymologi

Fra fransk, av aller («gå»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med eller uten aksent i bøyningsformer)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein allé	alléen	alléar	alléane	(Nynorsk)
ein allé	alleen	allear	alleane	(Nynorsk)
en allé	alléen	alléer	alléene	(Bokmål/Riksmål)
en allé	alleen	alleer	alleene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: avenue en(en) esperanto: aleo eo(eo) fransk: allée fr(fr) f

spansk: avenida es(es) f tysk: Allee de(de) f

Fransk

Uttale

• IPA: /a.le/
• SAMPA: /a.le/

Homonymer

• aller, allers, allez, allée, allées, allés → se aller
• allée, allées → se allée
• hâlé, hâlée, hâlées, hâlés → se hâler, hâlé

Verb

allé

1. Perfektum partisipp, hannkjønn, entall av aller.