alter

Norsk

Substantiv

Alter (2) i svensk kirke.

alter n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted
2. I kristendommen et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført
3. Ubestemt flertall av alt.

Etymologi

Fra latin alta ara («høyt offersted»)

Varianter

• altar (Nynorsk)

Bøyning

Bøyning (regelrett intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
eit alter	alteret	alter	altera	(Nynorsk)
eit alter	altret	alter	altra	(Nynorsk)
			alteri	(Nynorsk sideform)
			altri	(Nynorsk sideform)
et alter	alteret	altere	altrene	(Bokmål/Riksmål)
et alter	altret	altre	altrene	(Bokmål/Riksmål)
et alter	alteret	altere	altera	(Bokmål)
et alter	altret	altre	altra	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• altertavle
• høyalter
• sidealtere

• alterskap
• alterteppe
• alterfrontal

• monumentalalter
• triptyk
• Alteret

Oversettelser

Oversettelser

dansk: alter da(da) n engelsk: altar en(en) esperanto: altaro eo(eo) finsk: alttari fi(fi) fransk: autel fr(fr) m galisisk: altar gl(gl) interlingua: altar ia(ia) italiensk: altare it(it)

katalansk: altar ca(ca) nederlandsk: altaar nl(nl) n polsk: ołtarz pl(pl) portugisisk: altar pt(pt) spansk: altar es(es) m svensk: altare sv(sv) tysk: Altar de(de) m ungarsk: oltár hu(hu)

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

alter n

1. alter / altar

Se også

• altertavle

Engelsk

Verb

to alter (tredje person entall presens alters, presens partisipp altering, preteritum og perfektum partisipp altered)

1. endre, forandre
2. sy om