anagram

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Commons Wikipedia: anagram – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

anagram n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (lingvistikk) Et ord eller et uttrykk som er satt sammen ved å stokke om bokstavene i et annet ord eller uttrykk

Etymologi[rediger]

Fra gresk anagramma, fra ana («på ny») + gramma («bokstav»)

Eksempler[rediger]

  • Avledningsmanøver = Avdelingsnavn: Møre
  • Kama Sutra = Austmarka
  • Rivaliserende = Avleirende ris
  • Somlepave = Av eplemos
  • Sortimentsportefølje = Et strømlinjet posefór

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et anagram anagrammet anagram anagrammene (Bokmål/Riksmål)
et anagram anagrammet anagram anagramma (Bokmål)
eit anagram anagrammet anagram anagramma (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.