anke

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

anke m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. klagemål, spesielt ved rettsak

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein anke anken ankar ankane (Nynorsk)
en anke anken anker ankene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

anke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. klage, føre frem en anke

Oversettelser[rediger]