anledning

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk (bokmål) 1.1 Substantiv 1.1.1 Grammatikk 1.1.2 Uttale 1.1.3 Faste uttrykk 1.1.4 Synonym 1.1.5 Ordsoge

[rediger] Norsk (bokmål)

[rediger] Substantiv

anledning

1. noko som tjener som eit påskudd

   i anledningen mitt bortfall

   Vi kommer i anledning deres sønn.

2. ei spesiell eller viktig hending

   Konfirmasjon er ei høytidelig anledning.

3. et godt høve

   Vi benytta oss av anledningen.

   Det blir anledning til en tur i baren.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en anledning	anledningen	anledninger	anledningene	(bokmål)
ei anledning	anledninga	anledninger	anledningene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Uttale

[rediger] Faste uttrykk

• i sakens anledning

[rediger] Synonym

• høve, tilfelle, tidspunkt
• begivenhet foranledning (bokmål)

[rediger] Ordsoge

Frå tysk: anleitung eller av det forelda verbet anlede.