anta

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anta (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gå ut fra, forutsette
  2. godta, godkjenne

Etymologi[rediger]

an- + ta


Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å anta antar antok har antatt  anta antakende (Bokmål)
å anta antek antok har anteke  anta antakande (Nynorsk)
å anta antar antok har antatt  anta antakande (Nynorsk)
å antake antek antok har anteke  antak antakande (Nynorsk)
å antaka (Nynorsk kløyvd infinitiv)

Synonym[rediger]

Oversettelser[rediger]