antonym
Fra Wiktionary
- Se også: Antonym
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Adjektiv
antonym
- Som er et antonym; motsatt (av)
[rediger] Substantiv
antonym n
[rediger] Etymologi
From gammelgresk ἀντί- (anti) «motsatt» og -onym < ὄνυμα (onuma) «navn» < ὄνομα (onoma) «navn»
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et/eit antonym | antonymet | antonym | antonyma | (bokmål/nynorsk) |
| [ antonymi ] | (nynorsk sideform) | |||
| et antonym | antonymet | antonymer | antonymene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Se også
[rediger] Oversettelser
Ord som betyr det motsatte av et annet ord
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
antonym n
[rediger] Engelsk
[rediger] Substantiv
antonym (flertall: antonyms)
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
antonym n