antonym

Se også: Antonym

Norsk

Adjektiv

antonym (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som er et antonym; motsatt (av)

Substantiv

antonym n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. et ord som betyr det motsatte av et annet ord. (lat. )

   Pen er et antonym av stygg; ung er et antonym av gammel.

Etymologi

From gammelgresk ἀντί- (anti) «motsatt» og -onym < ὄνυμα (onuma) «navn» < ὄνομα (onoma) «navn»

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et antonym	antonymet	antonymer	antonymene	(Bokmål/Riksmål)
et antonym	antonymet	antonym	antonyma	(Bokmål)
eit antonym	antonymet	antonym	antonyma	(Nynorsk)
			antonymi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• synonym
• hyponym

Oversettelser

Ord som betyr det motsatte av et annet ord

dansk: antonym da(da) n engelsk: antonym en(en) fransk: antonyme fr(fr) m islandsk: andheiti is(is) n

nederlandsk: antoniem nl(nl) n russisk: антоним ru(ru) svensk: antonym sv(sv) n tysk: Antonym de(de) m

Dansk

Substantiv

antonym n

1. antonym

Engelsk

Substantiv

antonym (flertall: antonyms)

1. antonym

Svensk

Substantiv

antonym n

1. antonym