apokalypse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
apokalypse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kristendom) tegn på dommedag, åpenbaring av at dommedag nærmer seg, gitt til noen få
- omfattende katastrofal hendelse
- Alle var enig om at det hadde vært en fin apokalypse. – «Solfaktor 10 000», Morgenbladet, Espen Hauglid, 2018
- Alle var enig om at det hadde vært en fin apokalypse.
Etymologi[rediger]
- Fra gammelgresk ἀποκάλυψις («åpenbaring»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein apokalypse | apokalypsen | apokalypsar | apokalypsane | (nynorsk) |
| apokalypse | apokalypsen | apokalypser | apokalypsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
tegn på dommedag
|
|
hendelse med katastrofale følger
|
|
Referanser[rediger]
- «apokalypse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «apokalypse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
apokalypse c
Etymologi[rediger]
- Fra gammelgresk ἀποκάλυψις («åpenbaring»).