armé
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
armé
- ståande hær, krigsmakt til lands
- Alexander var førar for ein armé.
- Spillerne styrer hver sin armé.
- ein mengde enkeltindivid, ein hærskare
- Avisen kaller det en armé av rotter, som spiser seg gjennom 210 tonn mat i året.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein armé | armeen | armear | armeane | (nynorsk) |
| en armé | armeen | armeer | armeene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Merk at aksenten over e-en berre er naudsynt når ordet kan mistydast.
[rediger] Omsetjingar
[rediger] Synonym
[rediger] Ordsoge
Frå mellomalderlatin via fransk.
