ateist
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ateist m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- person som avviser at det eksisterer noen gud, som bekjenner seg til ateisme
- Han hadde vært ateist siden han ble døpt.
[rediger] Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ateist | ateisten | ateistar | ateistane | (Nynorsk) |
| en ateist | ateisten | ateister | ateistene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Person som avviser at det eksisterer noen gud
[rediger] Albansk
[rediger] Substantiv
ateist
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
ateist c
[rediger] Estlandsk
[rediger] Substantiv
ateist
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
ateist c