aura
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
aura
- strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
- Hun hadde en magisk aura.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aura | auraen | auraer | auraene | (Nynorsk) |
| en aura | auraen | auraer | auraene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Fransk
[rediger] Uttale
[rediger] Substantiv
aura f (flertall auras)
[rediger] Verb
aura
- Tredje person, entall indikativ futurum av avoir.
