aura
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
aura
- strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
- Hun hadde en magisk aura.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein aura | auraen | auraer | auraene | (nynorsk) |
| en aura | auraen | auraer | auraene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Fransk[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: /ɔ.ʁa/
- SAMPA: /O.Ra/
Substantiv[rediger]
aura f (flertall auras)
Verb[rediger]
aura
- bøyningsform av avoir