avtalepartner
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
avtalepartner m (bokmål), c (riksmål)
- den ene av flere som har blitt enige om en avtale
- Avtalepartnerne skrev under på papiret og drakk siden kjøpskål.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| avtalepartner | avtalepartneren | avtalepartnere | avtalepartnerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
avtalepartner
|