bånd
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bånd m (Bokmål), n (Riksmål)
- avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
- Hunder skal gå i bånd.
- stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
- snøre eller snor brukt til å binde noe fast
[rediger] Andre former
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et bånd | båndet | bånd | båndene | (Bokmål/Riksmål) |
| et bånd | båndet | bånd | bånda | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||