bære

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

bære (Bokmål/Riksmål)

  1. (transitivt) halde noko oppe
    Hun bærer på ei tung bør.
    Vi bærer ikke nag til noen.
  2. (transitivt) ha på seg klede
    Dronninga bar en elegant selskapskjole.
  3. føre seg på ein særs måte
    Han bærer hodet høgt.
    Du kan ikke bære deg slik!
  4. (transitivt) være gravid / drektig
    Kua har båret kalv
  5. gå i ei viss lei
    Det bærer østover.
    Det bar utfor bakke.

bære seg (refleksivt) (Bokmål/Riksmål)

  1. klage

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å bære bærer bar har båret bær bærende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]


Etymologi[rediger]

Frå norrønt bera («bære, bringe fram, føde»). Jamfør gotisk bairan, angelsaksisk beran og engelsk bear.

Beslektede termer[rediger]

geberde, barn, byrde, byrd