bølge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: bølge og Wikipedia på nynorsk: bylgje – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

bølge

  1. forhøyning på ei vannflate
  2. (overført) noe som ligner på en bølge; som følger bølgelignende kurver.
  3. Plutselig mengde av noe som ikke har vært på lenge.
  4. (fysikk) energi som overføres i bølgebevegelse i et medium
  5. (meteorologi) vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er endel høyere enn omgivelsene, fjellbølge

Etymologi[rediger]

norrønt bylgja («bølge») < germansk bulgjōn («bølge», «hevelse») < indoeuropeisk *bhel- (å svulme, vokse)

Andre former[rediger]

Hyponymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • seile på bølgen den blå

Beslekta ord[rediger]

Synonymer[rediger]

Hypernymer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bølge bølga bølger bølgene (Bokmål)
en bølge bølgen bølger bølgene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bølge (Bokmål/Riksmål)

  1. bevege seg i bølgebevegelse
  2. bevege seg urolig

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å bølge bølger bølga har bølga  bølg bølgende (Bokmål)
å bølge bølger bølget har bølget  bølg bølgende (Bokmål/Riksmål)


Andre former[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bølge c

  1. (fysikk, meteorologi) bølge

Etymologi[rediger]

norrønt bylgja («bølge») < germansk bulgjōn («bølge», «hevelse») < indoeuropeisk *bhel- (å svulme, vokse)

Grammatikk[rediger]

  • bølge - bølgen - bølger - bølgerne

Verb[rediger]

bølge

  1. bølge /bølgje / bylgja

Grammatikk[rediger]

  • bølge - bølger - bølgede - bølget