bønn

Norsk

Substantiv

bønn m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. det å be til høyere makter
2. det å be om noe

Andre skrivemåter

• bøn (Nynorsk)

Bøyning

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei bønn	bønna	bønner	bønnene	(Bokmål/Nynorsk)
	bønni			(Nynorsk sideform)
en bønn	bønnen	bønner	bønnene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Hyponymer (eksempler på bønner)

1. ave

Oversettelser

Det å be til høyere makter

engelsk: prayer en(en) fransk: prière fr(fr) f

spansk: oración es(es) f tysk: Gebet de(de) n

Det å be om noe

engelsk: request en(en) fransk: demande fr(fr) f

spansk: petición es(es) f tysk: Bitte de(de) f