bøye

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: bøye – leksikonoppføring

Wikipedia

bøye m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en flytende, forankret anordning som brukes som sjømerke eller til fortøyning

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bøye bøyen bøyer bøyene (bokmål/riksmål)
ein bøye bøyen bøyar bøyane (nynorsk)
ei bøye bøya bøyer bøyene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

  1. (transitivt) gjøre noe krumt eller gi det en vinkel
  2. (lingvistikk) endre grunnformen til et ord ut fra betydningen det skal ha i sammenhengen (oftest en setning); enten enkelttilfelle eller alle slike former
    Kan du bøye verbet «skjære»?

bøye seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. bevege overkroppen eller hele kroppen nedover, f.eks. for å plukke opp noe
    Hun bøyde seg ned for å plukke opp pennen.
  2. gjøre noe som er nedverdigende eller som går imot sin vilje
    Jeg ville helst at vi skulle utsette dette til neste år, men alle de andre stemte for å starte med en gang, så da måtte jeg jo bare bøye meg.

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer[rediger]

(gi noe en vinkel) krumme
(endre grunnformen til et ord) konjugere
(bøye kroppen) neie, bukke
(gjøre noe som er nedverdigende eller som går imot sin vilje) føye seg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett (bokmål, riksmål) og uregelrett (nynorsk))
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å bøye bøyer bøyde har bøyd bøy bøyende bøyes (bokmål/riksmål)
bøyet har bøyet (bokmål/riksmål)
å bøye bøyer bøya har bøya bøy bøyende bøyes (bokmål)
å bøye bøyger bøygde har bøygd bøy, bøye bøyande bøyast (nynorsk)
har bøygt (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]