bafflement

Fra Wiktionary

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bafflement (tellelig og utellelig; flertall bafflements)

  1. (utellelig) Tilstanden (eller resultatet av) å være maktesløs, forbauset
  2. (tellelig) Noe som forårsaker sammenstøt eller tilstopping

Etymologi[rediger]

Sammensatt av baffle + -ment.