bagasje

Norsk

Substantiv

bagasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kofferter, bager og andre oppbevaringsenheter for eiendelene til en person på reise

   Resepsjonisten spurte om jeg hadde noe bagasje med meg.

2. innholdet i slike oppbevaringsenheter

   Jeg reiser alltid med lite bagasje.

3. personlige erfaringer, opplevelser som preger en

   Ingen går gjennom livet uten bagasje.

4. forstand, mental utrustning

   Noen omtaler psykisk utviklingshemmede som mennesker med liten bagasje.

Etymologi

Fra gammelfransk bagage, fra bague («bunt»), fra germansk (se bag).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bagasje	bagasjen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

oppbevaringsenhet på reise

arabisk: أمتعة ar(ar) ('amti3a) f engelsk: luggage en(en) c, baggage en(en) c finsk: matkatavarat fi(fi) fransk: bagage fr(fr) m italiensk: bagaglio it(it) m japansk: 荷物 ja(ja) (にもつ, nimotsu), 手荷物 ja(ja) (てにもつ, tenimotsu) mandarin: 行李 cmn(cmn) (xíngli), 箱籠 cmn(cmn), 箱笼 cmn(cmn) (xiānglǒng)

russisk: багаж ru(ru) (bagáž) m spansk: equipaje es(es) m svensk: bagage sv(sv) c tysk: Gepäck de(de) n, Reisegepäck de(de) n urdu: سامان ur(ur) (sāmān) m vietnamesisk: hành lý vi(vi) (行李 vi(vi))