bange

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

bange (Bokmål/Riksmål)

  1. (foreldet) redd, nå kun brukt i superlativ form i faste uttrykk
    Da jeg kom dit, fikk jeg bekreftet mine bangeste anelser.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
bange bange bange bange bange (Bokmål/Riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
bange bangere bangest (Bokmål/Riksmål)



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

bange

  1. redd