bark

Fra Wiktionary
Trestamme med bark på.

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: bark – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

bark m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) ytterste lag på stamme og grener hos de fleste tresorter og mange typer busker

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) bark barken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

En seilbåt av typen bark.
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: Bark_(skip) – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv 2[rediger]

bark m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en slags båt
    Bark Silas

Etymologi[rediger]

Muligens kognat med spansk barco («båt»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bark barken barkar barkane (nynorsk)
en bark barken barker barkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

bark (tredje person entall presens barks, presens partisipp barking, preteritum og perfektum partisipp barked)

  1. bjeffe

Lydord[rediger]

bark

  1. voff, bjeff. Lyd produsert av hund

Synonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

bark (flertall: barks)

  1. bark