bedrag

Norsk

Substantiv

bedrag n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Det å bli bedratt; å bli lurt.

   Synonymer: svindel, lureri

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et bedrag	bedraget	bedrag	bedragene	(Bokmål/Riksmål)
et bedrag	bedraget	bedrag	bedraga	(Bokmål)
eit bedrag	bedraget	bedrag	bedraga	(Nynorsk)
			bedragi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• bedra, bedrage
• bedrager (bokmål, riksmål), bedragar (nynorsk)

Oversettelser

• engelsk: fraud en(en)
• svensk: bedrägeri sv(sv) n