begavelse
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia: begavelse – leksikonoppføring |
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
begavelse m (Bokmål), c (Riksmål)
- (psykologi) intellektuell evne betydelig over gjennomsnittet
- Han hadde litt av en begavelse innen sitt felt.
[rediger] Uttale
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en begavelse | begavelsen | begavelser | begavelsene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
