begavelse

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: begavelse – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

begavelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. (psykologi) intellektuell evne betydelig over gjennomsnittet
    Han hadde litt av en begavelse innen sitt felt.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

begavet + -else

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
begavelse begavelsen begavelser begavelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]