bein

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bein m (bokmål), m (nynorsk),  (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med
    Jeg har skadet beinet.
  2. Del av klesplagg som dekker beinet (1).
  3. (overført) del av en ting som tingen står på, ofte flere ting
  4. (anatomi) del av et indre skjelett; knokkel
  5. (anatomi) kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet

Andre former[rediger]

  • ben (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Klesplagg

Hyperonymer[rediger]

lem

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bein beinet bein beinene (bokmål/riksmål)
bein beinet bein beina (bokmål)
eit bein beinet bein beina (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Se også[rediger]

Adjektiv[rediger]

bein (bokmål/nynorsk)

  1. rak, rett

Andre former[rediger]

  • ben (bokmål/riksmål)

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
bein bein beint beine beine (bokmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
bein beinere beinest (bokmål)
bein beinare beinast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]