bekk
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bekk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Et smalt løp av rennende vann, smalere enn en elv
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) |
||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bekk | bekken | bekker | bekkene | (Nynorsk) |
| ein bekk | bekken | bekkar | bekkane | (Nynorsk sideform) |
| en bekk | bekken | bekker | bekkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
