bekk
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
bekk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Et smalt løp av rennende vann, smalere enn en elv
Etymologi [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) |
||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bekk | bekken | bekker | bekkene | (Nynorsk) |
| ein bekk | bekken | bekkar | bekkane | (Nynorsk sideform) |
| en bekk | bekken | bekker | bekkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
