belegg

Norsk

Substantiv

belegg n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. lag

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et belegg	belegget	belegg	beleggene	(Bokmål/Riksmål)
et belegg	belegget	belegg	belegga	(Bokmål)
eit belegg	belegget	belegg	belegga	(Nynorsk)
			beleggi	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer (eksempler på belegg)

• eir
• irr

Oversettelser

• engelsk: layer en(en)
• fransk: couche fr(fr) f
• spansk: capa es(es) f
• tysk: Schicht de(de) f