belte
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
belte n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (klesplagg) Bånd som er festet rundt livet, som en del av klærne, primært for å holde deler av klærne oppe, brukes også til pynt.
- En geografisk region kjent for bestemte fenomener eller produkter.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et belte | beltet | belter | beltene | (Bokmål/Riksmål) |
| et belte | beltet | belter | belta | (Bokmål) |
| eit belte | beltet | belte | belta | (Nynorsk) |
| belti | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Avledede ord
- bibelbelte (2)
[rediger] Se også
[rediger] Oversettelser
Bånd for å holde oppe klesplagg
