ben
Fra Wiktionary
- Se også: Ben
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ben n (Bokmål/Riksmål)
- (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
- Jeg har skadet benet.
- Del av klesplagg som dekker benet (1).
- (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
- (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
- (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.
[rediger] Andre skriveformer
- bein (Bokmål/Nynorsk)
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et ben | benet | ben | benene | (Bokmål/Riksmål) |
| et ben | benet | ben | bena | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Beslektede ord
[rediger] Avledede ord
- Klesplagg
[rediger] Se også
[rediger] Oversettelser
Kroppsdel brukt til forflytning
Del av klesplagg
Del av en ting som tingen hviler på
Del av et skjelett
Kalkholdig materiale
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
ben n
[rediger] Tyrkisk
[rediger] Pronomen
ben
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
ben n