ben

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Ben

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

ben n (Bokmål/Riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

[rediger] Andre skriveformer

  • bein (Bokmål/Nynorsk)

[rediger] Etymologi

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

[rediger] Uttale

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et ben benet ben benene (Bokmål/Riksmål)
et ben benet ben bena (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Beslektede ord

[rediger] Avledede ord

Klesplagg

[rediger] Se også

[rediger] Oversettelser


[rediger] Dansk

[rediger] Substantiv

ben n

  1. ben / bein


[rediger] Tyrkisk

[rediger] Pronomen

ben

  1. jeg (bm), eg (nn)


[rediger] Svensk

[rediger] Substantiv

ben n

  1. ben / bein
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk