ben

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Ben

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n (Bokmål/Riksmål)

  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
    Jeg har skadet benet.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.

Andre skriveformer[rediger]

  • bein (Bokmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et ben benet ben benene (Bokmål/Riksmål)
et ben benet ben bena (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Avledede ord[rediger]

Klesplagg

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Adjektiv[rediger]

ben (Bokmål/Riksmål)

  1. rak, rett

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ben ben bent bene bene (Bokmål/Riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ben benere benest (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n

  1. ben / bein


Tyrkisk[rediger]

Pronomen[rediger]

ben

  1. jeg (bm), eg (nn)


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

ben n

  1. ben / bein