betrakter
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
betrakter m (bokmål), c (riksmål)
- person som ser grundig eller lenge på noe eller noen
Andre former[rediger]
- betraktar (nynorsk)
Synonymer[rediger]
Se også[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
betrakter | betrakteren | betraktere | betrakterne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
person som ser grundig på noe
|
Verb[rediger]
betrakter (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av betrakte