beundring

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

beundring

  1. det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre

Beslektede ord [rediger]

Grammatikk [rediger]

Dette ordet mangler en bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).

Oversettelser