biskop

Norsk

Substantiv

biskop m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Wikipedia

1. regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn

   Den nye biskopen var av den strenge sorten.

Etymologi

Fra gresk επίσκοπος (episkopos, «tilsynshavende»)

Synonymer

• bisp

Relaterte termer

• erkebiskop

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein biskop	biskopen	biskopar	biskopane	(nynorsk)
en biskop	biskopen	biskoper	biskopene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

geistlig tittel

dansk: biskop da(da) c engelsk: bishop en(en) finsk: piispa fi(fi) fransk: évêque fr(fr) mf italiensk: vescovo it(it) m

nederlandsk: bisschop nl(nl) m portugisisk: bispo pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: obispo es(es) m svensk: biskop sv(sv) tysk: Bischof de(de) m