biskop
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
biskop (m)
- regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn
- Den nye biskopen var av den strenge sorten.]]
[rediger] Etymologi
Fra gresk επίσκοπος (episkopos, «tilsynshavende»)
[rediger] Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein biskop | biskopen | biskopar | biskopane | (Nynorsk) |
| en biskop | biskopen | biskoper | biskopene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
