bit

Fra Wiktionary

Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

bit m

  1. et stykke av noe
    han tok seg en sjokoladebit

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bit biten bitar bitane (nynorsk)
en bit biten biter bitene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger] Synonym

bete, jafs, matbit, munnfull

[rediger] Etymologi

Avledet av verbet bite


[rediger] Verb

bit

  1. imperativ av bite.