bit

Norsk

Substantiv

bit m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. et (lite) stykke av noe.

   han tok seg en sjokoladebit

2. en avtagbar metalldel med mønster av Umbraco, Torx eller lignende, til å feste ytterst på en elektrisk skuretrekker eller en drill, brukes til å skru inn skruer eller muttere.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bit	biten	bitar	bitane	(Nynorsk)
en bit	biten	biter	bitene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

liten del av noe

engelsk: bite en(en) fransk: morceau fr(fr)

spansk: pieza es(es), spansk: bocado es(es) tysk: Bissen de(de)

Synonym

bete, jafs, matbit, munnfull

Etymologi

Avledet av verbet bite

Substantiv

bit m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (matematikk, edb) et binært siffer, generelt representert ved 1 eller 0.
2. (edb) den minste lagringsenhet i en datamaskin, representert ved et binært siffer.

Oversettelser

binært siffer

dansk: bit da(da) c engelsk: bit en(en) c finsk: bitti fi(fi) fransk: bit fr(fr) m gresk: δυφίο el(el) (dyfío) n hebraisk: ביט he(he) m

islandsk: biti is(is), tvíundatölustafur is(is) japansk: ビット ja(ja) (bitto) nederlandsk: bit nl(nl) m russisk: бит ru(ru) m tysk: Bit de(de) n

minste lagringsenhet

dansk: bit da(da) c engelsk: bit en(en) c finsk: bitti fi(fi) gresk: δυφίο el(el) (dyfío) n islandsk: biti is(is), tvíundatölustafur is(is) japansk: ビット ja(ja) (bitto) Kinesisk: Mandarin: 位 cmn(cmn) (wèi), 比特 cmn(cmn) (bǐtè), 位元 cmn(cmn) (wèiyuán)

nederlandsk: bit nl(nl) m portugisisk: bit pt(pt) m swahili: charaza sw(sw) svensk: bit sv(sv) c tysk: Bit de(de) n

Etymologi

Begrep laget av John Tukey i 1946 som en forkortelse for binary digit, «binært siffer», trolig påvirket av ordet betydning som “lite stykke”.[1][2] Først sett på trykk i 1948 av Claude Shannon. Se også byte and nybble.

Verb

bit

1. imperativ av bite.