bjørnebær

Norsk

Substantiv

bjørnebær n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. blåsorte søte bær, ligner mye på bringebær

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebærene	(Bokmål/Riksmål)
et bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebæra	(Bokmål)
eit bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebæra	(Nynorsk)
			bjørnebæri	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• engelsk: blackberry en(en), bramblein ^(en), caneberry ^(en)
• esperanto: rubusbero eo(eo), rubuso ^(eo)
• polsk: jeżyna pl(pl)
• svensk: björnbär sv(sv)
• tysk: Brombeere de(de) f