bjerk

Norsk

Substantiv

bjerk m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Løvtre med sort og hvit bark, slekt innen bjørkefamilien, vitenskapelig navn Betula.

Andre skrivemåter

• bjørk (riksmål, bokmål, nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt bjǫrk

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bjerk	bjerken	bjerker	bjerkene	(Bokmål/Riksmål)
ei bjerk	bjerka	bjerker	bjerkene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Løvtre med sort og hvit bark, Betula

engelsk: birch en(en) esperanto: betulo eo(eo) svensk: björk sv(sv)

tsjekkisk: bříza cs(cs) f tysk: Birke de(de) f