blåse

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blåse (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Være luft i strøymande rørsle
  2. (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
  3. Verte ført av vind eller anna luftstraum
  4. Presse luft ut av lungene
  5. Lage luftstraum med reiskap, td. belg
  6. Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
  7. (overf.) angi, tyste på
    Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.

Synonymer[rediger]

brise, gufse, lufte, puste, vifte, pipe, plystre, suse, trompetere, tute

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett/uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blåse blåser blåste har blåst blås blåsende blåses (bokmål/riksmål)
å blåse, blåsa blåser blåste har blåst blås, blåse, blåsa blåsande blåsast (nynorsk)
å blåse blæs bles har blåse blås, blåse blåsande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

blåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
  2. Blære.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blåse blåsa blåser blåsene (bokmål/nynorsk)
blåse blåsen blåser blåsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]